Norsk Losforbund reagerer på feilaktig fremstilling av farledsbevisordningen

Til: Nærings- og fiskeridepartementet v/ statsråd Marianne Sivertsen Næss
Fra: Norsk Losforbund
Dato: 28.05.2026

Vedrørende feilaktig fremstilling av farledsbevisordningen, kompetansekrav og digitale referanseruter

Norsk Losforbund finner det nødvendig å reagere på fremstillingen av farledsbevisordningen slik den er presentert fra departementets side.

Vår vurdering er klar: Fremstillingen gir et misvisende og forenklet bilde av både kompetansegrunnlaget, sikkerhetsnivået og den faktiske rollen til digitale referanseruter. Dette er alvorlig i en sak som direkte berører sjøsikkerhet langs en av verdens mest krevende kystlinjer.

1. Representativ prøve – en faktisk nedbygging av kompetansekrav

Ordningen med «representativ prøve» fremstilles som et tilstrekkelig grunnlag for å kunne operere langs hele norskekysten.

Realiteten er at dette innebærer en betydelig svekkelse av kravene til lokal farvannskunnskap og operativ erfaring. Dette er ikke en tolkning – det er en direkte konsekvens av modellen.

Å gi adgang til å seile langs hele kysten basert på begrenset erfaring og én prøve, innebærer i praksis at lokalkunnskap erstattes med en generalisert kompetanseforståelse. Det er et brudd med fundamentet for norsk sjøsikkerhet slik den er bygget opp gjennom generasjoner.

2. Digitale referanseruter – fremstilt som løsning, brukt som erstatning

Det vises til at Kystverket har etablert digitale referanseruter langs hele kysten.

Dette fremstilles som en sikkerhetsforsterkning. I praksis brukes det som en erstatning for manglende lokal kunnskap.

Digitale referanseruter er planleggingsverktøy – ikke operativ kompetanse. De gir ikke evne til å håndtere:

• trafikkbildet
• vær- og strømforhold
• sikt og navigasjonsmessige avvik
• eller de kontinuerlige vurderingene som kreves i norskekystens farvann

Det er særlig alvorlig at det ikke tydeliggjøres at disse rutene i stor grad er utviklet med faglig bistand fra loser – samtidig som samme fagkunnskap nå nedprioriteres i selve ordningen.

3. Alvorlig selvmotsigelse om bruk av elektroniske hjelpemidler

Det hevdes at navigatører ikke skal være avhengige av elektroniske hjelpemidler, og at de skal kunne navigere etter fyr og merker.

Samtidig begrunnes ordningen nettopp med:

• bruk av digitale referanseruter
• nedlasting i fartøyets kartsystem
• og tilgjengelighet ved bortfall av GPS

Dette er en direkte selvmotsigelse.

Man kan ikke hevde at en ordning er robust uten elektronikk, samtidig som man fremhever elektroniske løsninger som selve begrunnelsen for sikkerheten.

Dette er ikke en nyanse – det er et grunnleggende logisk brudd i argumentasjonen.

4. Feilaktig fremstilling av robusthet ved GNSS-bortfall

Det fremheves at ruten vil være tilgjengelig dersom GPS faller ut.

Dette gir et falskt inntrykk av robusthet.

En lagret rute er ikke navigasjon. Den gir ingen evne til å håndtere:

• avvik fra plan
• trafikk og møteproblematikk
• operasjonelle feil
• eller uforutsette hendelser

I en situasjon med spoofing, jamming eller systemsvikt er det menneskelig erfaring, lokalkunnskap og operativ dømmekraft som utgjør den reelle sikkerhetsbarrieren – ikke en forhåndslagret linje i et system.

5. Farledsbevisprøven – påstått kompetanse vs. faktisk realitet

Departementet legger til grunn at farledsbevisprøven dokumenterer evne til å navigere sikkert – også uten avhengighet av elektroniske hjelpemidler.

Dette er etter vårt syn direkte feil.

I praksis gjennomføres prøven med omfattende støtte fra elektroniske hjelpemidler som GPS og ECDIS. Dersom disse hjelpemidlene faktisk fjernes, vil konsekvensen være entydig:

En betydelig økning av strykprosent på farledsbevisprøven.

Det betyr at prøven, slik den gjennomføres i dag:

• ikke tester det som hevdes
• ikke dokumenterer den kompetansen som påstås
• og gir et feilaktig bilde av reelt ferdighetsnivå

Å opprettholde en påstand om at denne prøven sikrer uavhengig navigasjonskompetanse, uten at dette faktisk testes, er ikke bare faglig svakt – det er egnet til å skape en falsk trygghet om sikkerhetsnivået.

6. «Frivillig å be om los» – en teoretisk forutsetning

Det vises til at navigatører kan avvente seilas eller be om los ved behov.

Dette er en teoretisk forutsetning som ikke reflekterer operativ virkelighet.

Beslutninger til sjøs tas under press fra:

• kommersielle interesser
• tidsfrister
• bemanningssituasjon

Å basere sikkerhet på at man kan velge mer konservativt, er ikke en robust modell. Det er en antagelse om ideell adferd som erfaring tilsier at man ikke kan legge til grunn.

Avslutning

Norsk Losforbund vil være tydelig:

Det som nå foreslås, innebærer en systematisk nedbygging av etablerte sikkerhetsbarrierer langs norskekysten.

Dette skjer ved at:

• krav til lokal erfaring reduseres
• digital støtte fremheves som erstatning for kompetanse
• og prøvesystemet ikke reelt tester det det påstås å dokumentere

Dette er ikke et spørsmål om teknologi vs. tradisjon. Det er et spørsmål om realisme vs. retorikk.

Vi forventer at departementet baserer videre arbeid på en faktisk og ikke idealisert forståelse av operativ navigasjon og risiko, og at fagmiljøenes erfaring tillegges avgjørende vekt før endringer gjennomføres.

Med vennlig hilsen
Johannes Sivertsen
Formann, Norsk Losforbund