Om undersøkelsen

IMPA (International Maritime Pilots’ Association) gjennomfører hvert år en verdensomspennende kartlegging av losbordingsarrangementer. 2026-utgaven bygger på 4 051 innrapporteringer fra over 740 loser, gruppert i seks geografiske regioner. Hver los registrerer om arrangementet de bordet var forskriftsmessig, og hvilke avvik som eventuelt forelå.

Resultatet: 541 av arrangementene (13 %) var ikke forskriftsmessige eller direkte utrygge. Rullerende toårssnitt viser ingen reell bedring de siste ni årene – trenden har ligget flatt siden 2018.

Losleideren dominerer avviksbildet

Fordelt på type transferarrangement er losleideren den store gjengangeren. Av de registrerte avvikselementene fordeler bildet seg slik:

• Losleider – 440 avvik (57 %)
• Adkomst til dekk – 134 (17 %)
• Sikkerhetsutstyr – 111 (14 %)
• Kombinasjonsarrangement – 86 (11 %)

(Summen overstiger 541 fordi ett arrangement kan ha flere avvik samtidig.)

Ser man på losleideren isolert, er ett enkelt problem dominerende:

• Feilrigget innhalingsline – 190 tilfeller (43 % av alle leideravvik)
• Trinn ikke horisontale – 64 (15 %)
• Leideren ligger ikke inntil skutesiden i hele sin lengde – 35 (8 %)
• Feil trinnfeste – 15 (3 %)
• Leideren ikke innenfor midtskips halvlengde – 13 (3 %)

Adkomst til dekk: Festepunktene svikter

Blant avvikene knyttet til selve adkomsten til dekk er det mest utbredte at leideren ikke er festet til sertifiserte strongpoints – 47 tilfeller, 35 % av kategorien. Deretter følger manglende rekkestøtter (stanchions) med 27 tilfeller (20 %).

Kombinasjonsarrangement

For kombinasjonsarrangementer er den hyppigste feilen at den nedre plattformen er mindre enn 5 m over vannflaten (28 tilfeller, 33 %), fulgt av at losleideren ikke er sikret minst 1,5 m over plattformen (13, 15 %) og at nedre plattform ikke er festet til skutesiden (11, 13 %).

Sikkerhetsutstyr: Det enkle mangler

Avvikene på sikkerhetsutstyr handler i stor grad om grunnleggende beredskap som skal være på plass før losen i det hele tatt går i leideren:

• Ingen livbøye – 29 (26 %)
• Ingen ansvarshavende offiser til stede – 26 (23 %)
• Livbøye uten selvtennende lys – 17 (15 %)
• Ingen kasteline tilgjengelig – 16 (14 %)

At det i drøyt hvert fjerde avvikstilfelle ikke fantes livbøye ved bordingspunktet, sier noe om at rutinene rundt selve transferen fortsatt undervurderes.

Det største problemet: Avvikene meldes ikke

Kanskje det mest alvorlige funnet er ikke selve avvikene, men hva som skjer med dem etterpå. Av 541 ikke-forskriftsmessige arrangementer ble bare 61 meldt til havnestatsmyndighetene – 480 (89 %) ble aldri rapportert videre (inkludert tilfeller uten respons).

Uten rapportering blir avvikene usynlige i systemet, og presset på rederiene for å rette dem uteblir. 

Her ligger et tydelig budskap til oss loser: registreringen i undersøkelsen er ikke nok – avvik må også følges opp i ordinære kanaler.

Regionale forskjeller

Avviksraten varierer betydelig mellom regionene:

• Asia / Midtøsten – 24 % (høyest)
• Afrika – 22 %
• Oseania – 18 %
• Nord-Amerika – 15 %
• Europa – 15 %
• Sør-Amerika – 7 % (lavest)

Europa står for flest innrapporteringer (1 609) og ligger på linje med Nord-Amerika. At Sør-Amerika kommer best ut, illustrerer at compliance er et spørsmål om praksis og oppfølging, ikke geografi i seg selv.

Veien videre: nye SOLAS-krav er på trappene

Rapporten kommer samtidig som IMO har vedtatt oppdaterte krav til losbordingsarrangementer under SOLAS regel V/23 (MSC 110). De nye kravene trer i kraft for nye installasjoner fra 1. januar 2028, for eksisterende SOLAS-skip ved første besiktelse etter 1. januar 2029, og for ikke-SOLAS-skip fra 1. januar 2030. IMO oppfordrer til tidlig innføring.

Når dagens compliance ligger på 13 % avvik uten bedring på ni år, blir overgangen til et strengere regelverk desto viktigere å forberede – både for rederier og for oss som skal borde skipene.

Last ned IMPA Safety Campaign 2026