I dag ble arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og regjeringen enige om modell for fremtidens offentlige tjenestepensjon. – Vi er fornøyd med å ha fått på plass en fremtidsrettet løsning. Dette er en merkedag, sier nestleder i YS, Erik Kollerud.
På grunn av levealdersjustering av pensjonene, som Stortinget vedtok i 2005, gir dagens pensjonsmodell stadig dårligere pensjon for hvert nytt årskull. I tillegg kan man i dag ikke opptjene høyere tjenestepensjon ved å stå i jobb lenger enn 30 år.
– Derfor har det vært viktig for YS å finne en løsning som gir offentlige ansatte bedre uttelling av å stå lenger i arbeid, samtidig som man ivaretar hensynet til de som må gå av tidlig, enten på grunn av helse eller særaldersgrense. Det har vi funnet frem til nå, sier Kollerud.
Offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte legges om til å bli påslagsordninger med livsvarige ytelser, og som kommer i tillegg til folketrygden. Alle år i jobb frem til man er 75 år skal gi opptjening.
Offentlig AFP legges om etter modell fra AFP-ordningen i privat sektor. Denne kommer i tillegg til folketrygden og tjenestepensjonen for alle som er født i 1963 eller senere. Både kvalifisering i privat og offentlig AFP-virksomhet kvalifiserer for AFP. I tillegg innføres det en betinget tjenestepensjon, som skal sikre opptjening også til de som ikke kvalifiserer til ordinær AFP.
En annen viktig omlegging er at man kan jobbe så mye man vil ved siden av at man tar ut pensjon etter at man har fylt 62 år, uten at pensjonen avkortes. Man vil heller ikke miste opptjente rettigheter hvis man bytter jobb.
– Dette gjør at offentlige ansatte får samme fleksibilitet som i privat sektor og kan velge selv når man vil ta ut pensjonen. Det blir også lettere å veksle mellom å jobbe i privat og offentlig sektor, sier Kollerud.
– Det har vært viktig for oss å unngå at overgangen fra gammel AFP ikke blir for brå og å ivareta de som ikke greier å stå i jobb etter 62 år for årskullene 1963 – 1970. De vil få et overgangstillegg ved fratreden mellom 62 og 67 år, sier han.
Den nye pensjonsmodellen innføres fra 2020 og vil gjelde for de som er født i 1963 og senere. Personer født i 1958 eller tidligere har fått en individuell garanti, som sikrer 66 prosent samlet pensjon etter levealdersjustering og samordning. De som er født i 1959-1962 får en individuell garanti, som er en andel av garantitillegget til de eldre årskullene. Det blir også et garantielement for årskullene 1963-1967.
De som har stillinger med særaldersgrenser og er født før 1963, beholder dagens regler. Pensjonen for de som er født i 1963 eller senere, vil tilpasses påslagsmodellen. Personer som per 1. januar 2020 har ti eller færre år igjen til særaldersgrensen, sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut. Dette inkluderer 85-årsregelen. Det skal også lages regler som sikrer pensjonsnivåene for de som har mer enn ti år igjen til aldersgrensen.
– Hvilke stillinger og yrkesgrupper som skal ha særaldersgrense i fremtiden, og hva disse grensene skal være, er ikke en del av denne avtalen. Det skal avklares i en senere prosess, sier Kollerud.
– Vi har også kommet frem til en løsning for uføre. Uføre, født til og med 1962, beholder dagens ordning. De som er født senere skal opptjene rett til alderpensjon fra påslagsordningen fra 2020. Opptjeningsgrunnlaget skal være den inntekten de hadde da de ble uføre. Ved fylte 67 år går de over på ordinær alderspensjon. Dette er en god løsning, sier Kollerud.
Avtalen kan reforhandles dersom det skjer uforutsette endringer for pensjonsavtalen, for eksempel endringer i AFP-ordningen i privat sektor. De nye pensjonsordningene skal evalueres innen 1. januar 2030.
Den nye pensjonsmodellen i hovedtall:
- Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.
- Alderspensjonen skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget i inntektsintervallet 0-12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent i inntektsintervallet 7,1-12 G.
- AFP i offentlig sektor beregnes som 4,21 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i alderen 13-61 år. AFP skal kunne tas ut fleksibelt i alderen 62-70 år som en livsvarig ytelse.
- Betinget tjenestepensjon innføres som et tillegg til folketrygden for de som ikke kvalifiserer til AFP. Denne tjenes opp med 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G i år med medlemskap i offentlig tjenestepensjon fram til og med det året en fyller 61 år.
- Alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 75 år, og pensjonen skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.
- Den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjening akkumuleres i en beholdning som i opptjeningsperioden skal reguleres med lønnsveksten i samfunnet.
- Alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen skal reguleres på samme måte som alderpensjon i folketrygden.
(YS)
